Gratulerer fra hele FUJIFILM Nordic til Emil Widstrand som tar hjem førstepremien i fotokonkurransen vår «FUJIFILM X100 10. ANNIVERSARY»! Emil belønnes med et limited edition X100V i grønt med en unik gravering som bare er laget i 12 eksemplarer.
Her er juryens motivasjon for vinnerbildet: Et spennende øyeblikksbilde som vekker mange tanker og nysgjerrighet i en stilig komposisjon. Formelt sterkt bilde med høy energi som også gjenspeiler vår nåtid der vi blir tvunget til å holde avstand fra hverandre. Alt er på plass, formene, linjene og den røde fargen. Skyggene kommer til liv og en fin detalj å oppdage er buketten i hendene på personen i midten.
Foto: Emil Widstrand
Gratulerer med seieren Emil, fortell oss gjerne om hvordan vinnerbildet ble til og hvorfor du valgte å konkurrere med akkurat det bildet?
Jeg valgte bildet fordi det fikk litt oppmerksomhet i gatefotokontekst på instgram for noen år siden og dermed en slags konklusjon om at det er et godt bilde. Personlig liker jeg de grafiske elementene i bildet med linjer og repeterende mønstre av mobile rullende mennesker. Men også små detaljer som det at det ser ut som en skygge holder på en bukett løvetann og nedtråkket tyggegummi som peker mot en typisk bussterminal.
Hva slags motiv og situasjoner fotograferer du mest?
Oj, det er vanskelig. Jeg liker å fotografere mange forskjellige motiver, men akkurat nå er jeg i ferd med å finne former og linjer i komposisjonene mine. Jeg liker symmetri og balanse og har det hele tiden på radaren når jeg går rundt med kameraet. Men det vil nok endre seg snart, det gjør det vanligvis.
Hvor lenge har du fotografert med X100-serien, og hvorfor falt valget på akkurat det kameraet?
Mitt første X100-kamera var X100F-modellen. Jeg kjøpte den like før jeg skulle bli pappa for å ha et kamera som alltid er med.
Har du noen tips om hvordan man kan utvikle fotograferingen sin og hva som inspirerer deg til å ta flere bilder?
Mitt beste tips er nok å alltid ha kameraet med, men å ikke alltid ta bilde av det du ser. Personlig har jeg begynt å ta opp kameraet til øyet, komponert, men ved flere og flere anledninger ikke tatt et bilde fordi jeg ser, direkte i kameraet, at det ikke blir et bra bilde. På denne måten slipper jeg å sile gjennom 250 dårlige bilder når jeg kommer hjem. Selvfølgelig avhenger det av hva jeg fotograferer, men generelt er det en måte jeg jobber på som fungerer for meg.
Hva som inspirerer varierer ganske mye. Ofte er det min sønns utvikling, men det kan være lys, farger, former, linjer, – ting jeg ser som jeg er interessert i. Nå som det har snødd mye i Stockholm, har jeg blitt inspirert av det og sett etter ensomme, isolerte motiver som snødekte parkbenker eller trestammer. Vanlige ting i, for meg, uvanlige situasjoner kan man kanskje si.